museum stutthof

Stutthof

Stutthof var den lengst fungerende konsentrasjonsleiren – den var i bruk kontinuerlig mellom 2. september 1939 og 9. mai 1945. De første fangene ble transportert hit med lastebiler allerede dagen etter angrepet på Polen. Fangene var polakker og jøder som ble arrestert i Gdansk og i deler av polske Pommern som var erobret av Wehrmacht. Det var et resultat av den såkalte Sauberaktionen – en politisk renselseskampanje som ble gjennomført på de territorier som skulle ble en del av det tredje riket. Hensikten var å eliminere de «uønskede elementene».

Fangene begynte å bygge brakker på en lysning i skogen mellom byene Steegen og Stutthof, som var bebodde av tyskere. Dette var en plass som var mislikt av lokalbefolkningen (bak et nedlagt gamlehjem). Her valgte de å bygge leiren. En koloni av skarv som var i nærheten lokket ingen spaserende, sopp-eller bærplukkere til skogen i nærheten. En vei som passerte stedet gikk til noen små samfunn på Frische Nehrung (et nes øst for Gdansk). Trafikken var ubetydelig på grunn av dette, og plassen ble ansett å være meget isolert. Dessuten var fangetransporter lette å gjennomføres takket være en smalsporet jernbane.

Oppgraderingen av Stutthof til statens konsentrasjonsleir ble gjort etter Himmlers inspeksjon i november 1941. Fangetransporter fra hele kontinentet begynte å komme hit. SS holdt på å bygge ut anlegget. Det fantes planer om at leiren kunne bygges ut til å kunne ta imot 200.000 fanger. Menneskene ble tvunget til slavearbeid både på stedet, men også utenfor: de arbeidet i gruver, på verft, fabrikker eller på bondegårder etc. Fabrikkhaller ble bygd i leiren der fanger ble satt til å produsere motorer for Kriegsmarine og Luftwaffe. Etter hvert ble det bygd et krematorium. Gasskammeret ble først brukt sommeren 1944.

Over 110.000 personer fra 28 land (hovedsakelig fra Polen, Sovjetunionen, Danmark, Norge, Finland, Ungarn og Baltikum) ble fengslet i leiren. Over 65.000 døde (herav 28.000 jøder). Folk døde av kulde, sult, sykdommer, slavearbeid og sadisme fra leirvaktenes side. For mange fanger var Stutthof bare et kapitel av deres Gehenna – de ble transportert videre til Auschwitz, Neuengamme eller andre dødsleirer.

Tyske myndigheter bestemte seg for å evakuere leiren pga Den røde armes framrykkning. Tusentals fanger døde både i dødsmarsjene og under evakueringen til havs. Når russiske tropper befridde leiren den 9. mai 1945, det vil si en dag etter nazi Tysklands kapitulasjon, fant soldatene kun 200 alvorlig syke fanger i live.